Tjuefjorten

I.

to jenter
to nye jenter
to nye venner
venner som kommer fra hvor jeg kommer fra
samme historie, samme utgangspunkt
venner jeg ikke trenger å forklare meg til


II.

kandidatmarkering
bachelor of the arts
tre år:
nye, voksende vennskap
gamle, avsluttede vennskap
kjærlighet
kunnskap

III.

sommeren av sammenkomster
sammenkomst av sjeler
sammenkomst av familier
sammenkomst av verdener
(vennskap forsoner selv de mest (tilsynelatende) uforsonlige verdener)
sommeren jeg mistet troen på tradisjoner
sommeren jeg trodde på kjærlighet

IV.

en e-post
som gjør at jeg bokstavelig talt spretter opp av senga
som gjør at jeg smiler hele dagen
som gjør at lykkens sommerfugl flakser igjen med vingene i magen min
(den har våknet etter ett år i dvale)
et vann
en utsikt
en stein
et kyss som gjenoppliver meg
hånden hans i min
leppene hans på mine
overalt, hele tiden
en båttur
en middagslur på gutterommet hans
oslofjorden
(vi svømmer i lykke)
aker brygge midten av august
der ute finnes det en video i en smarttelefon av en trekkspillspiller på aker brygge
bak denne trekkspillspilleren står et par
en lav brunette og en høy mørkeblond mann
hun står på tå og drar i remmene på northfacebagen hans
og han sier
"i'll be seeing you"

V.

sceneskifte
nytt land, nytt språk
jeg finner meg selv i mislykkede forsøk på å uttrykke meg på et språk jeg ikke behersker
jeg er gravid med den jenta jeg kommer til å være om ni måneder

Sørg for at du løper til og ikke fra noe

jeg rømte,
mest fordi jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg,
jeg trodde jeg kunne flykte fra det. (jeg kunne ikke det)
det satt ved siden av meg på gardermoen,
og mellom meg og den middelaldrende mannen på flyet,
det hang over meg, da jeg pakket ut, håndgripelig,
så håndgripelig at jeg kunne hengt det sammen med kjolene i skapet,
det har sittet bakpå sykkelen ned- og oppover hofmannstraße
jeg går og venter på at det skal hoppe av,
at det skal la meg være i fred,
kanskje det er jeg som må ta tak i det
og sette det av et sted,
det er jeg som må la det være i fred,
jeg som på en eller annen måte må
bli venn med det

Curry stain on my heart

Det er når jeg er ute på byen og sosialiserer med andre mennesker, 
mennesker som prøver å fortelle meg noe, 

at jeg savner ham mest,

at jeg tenker på hva han driver med, 
om han også er ute på byen, 
hvem det er han sosialiserer med,
om han er på Løkka, Aker Brygge, Gamlebyen, 
eller om han sitter i sofaen og leser (kanskje han sitter på kjøkkenet og skriver)

-

jeg slutter å høre på menneskene som forteller meg noe (lurer på hva han hadde hatt å si om samtaleemnet), 
prøver å huske de gangene han fortalte meg noe,
prøver å huske stemmen hans, 

Det er når jeg er ute på byen og står i utestedkø med berusede og desillusjonerte mennesker,

at jeg blir smertelig klar over hans nærvær (det er som om han rommer hele Oslo, at han er på hvert gatehjørne, hvert bussete, selv om jeg aldri ser ham),
at jeg aller helst har lyst til å sette meg på 18-trikken, ringe på og sette meg i sofaen hos ham,
som om ingenting har hendt    

-

Det er når jeg har vært ute på byen og sosialisert med andre mennesker, 

at jeg må motstå behovet for å sette på Red og gråte meg tørr, igjen
at jeg innser at dette savnet er evigvarende,
at jeg må leve med det, 
men ikke la det bli 

lammende. 

Here's looking at you, kid

Det er en viss modenhet i ansiktet ditt når du ler som tar pusten fra meg. Smilet ditt er som en moden frukt, høyt oppe i et tre. Jeg strekker meg for å høste det inn, men jeg vil aldri være tilstrekkelig nok. En vind blåser rett gjennom meg og etterlater meg tom og hel, samtidig. Jeg ser opp, og smiler ditt er bare et smil.

Waiting for the spring

                                                                                                     

seventeen, nearly eighteen

trying to make sense of her existence

by writing about it in a red notebook

trying to describe an ancient feeling using brand new words

an impossible mission and yet she tries, rarely succeeding

her story is yet to be written

her lips are yet to be kissed

her heart yet to be captured

standing still in the autumn that is her life

she has a house; a place where she can run

but no home, where her soul can rest

she lays her head on a pile of questions

waiting for the spring

(skrevet 24.07.09; over et år siden, but somehow I feel the same)