Love me if you dare

"Friends are like eyeglasses. They make you look smart, but get scratched and then bore you. Luckily, sometimes you get super cool glasses. Me; I’ve got Sophie!"

Jeg har fortsatt mange utenlandske filmmarkeder å utforske, og etter tre måneder i England har jeg lært at filmen er grenseløs. Det lille jeg har sett av europeisk film (for det meste fransk og italiensk) har forsterket min tro på at filmskapere over hele verden (spesielt Hollywood) har mye å lære av franske filmskapere. De franske dramaene er ikke overdramatiske om usannsynlige og oppbrukte scenarioer. Konfliktene som blir introdusert er usedvanlige, men måten de blir presentert på er ekte, noe som også gjenspeiler seg i sminkeavdelingen (sminkeavdelingen i Hollywood kan få Brad Pitt til å se 20 år yngre, men de kan ikke gi et riktig og usminket bilde av en kvinne som nettopp har stått opp!!?). Komediene finner jeg mest underholdende, bare fordi humoren er som et pust av frisk luft. Fortellermåten er også spesiell. I går snublet jeg over godbiten "Jeux D'enfants" ("Love Me If You Dare" på engelsk) . Det er en romantisk komedie som handler om Julien og Sophie. De vokser opp med å spille en barnslig versjon av "Sannhet eller konka", minus sannhet-delen. De utfordrer hverandre på de mest dristige måtene, for lekens skyld. Som ungdommer og senere som voksne, har de fortsatt ikke vokst ut av leken; den har bare fått et annet formål. De bruker den for å teste følelsene til hverandre, men også for å gjemme seg bak den. I et nøtteskall handler filmen om leken, men mellom linjene handler den om vennskap og drømmen om den uendelige kjærligheten. Den er en av de bedre romantiske komediene jeg har sett. Se den, hvis du får sjansen!

Baarìa - la porta del vento (bare fordi italiensk er så himla vakkert)

Jeg ignorerer faktumet at dette innlegget ligner en wikipediaartikkel og går rett på sak; Giuseppe Tornatore er en italiensk manusskribent/regissør. Han har, blant annet, laget  Cinema Paradiso og The Legend of 1900 (se begge, de er fantastiske!). Han er også ansvarlig for å gjøre denne tirsdagskvelden til en usedvanlig fin og magisk tirsdagskveld.

Jentene dro på fotballkamp i dag, noe jeg ikke ville bruke ti pund på, fordi jeg heller vil bruke de pengene på togbillett til Birmingham på fredag. Jeg vurderte å dra på skolekinoen for å se Baarìa, Tornatores nyeste film. Rundt fem-sekstiden hadde jeg forkastet ideen ("Nei, blir teit å dra på kino alene, jeg blir heller hjemme og ser på How I Met Your Mother og Gossip Girl"). Jeg vet ikke hva som kom over meg, men jeg bestemte meg for å lage middag, til tross for trøtt- og lathet. Klokka halv åtte (filmen begynte kvart på åtte) slo det meg; "Når ellers får jeg sett denne filmen? Jeg er veldig spent på hva slags film han har laget nå. Jeg drar. Hvor er lommeboka mi?" Med små og raske skritt ankom jeg kinoen akkurat kvart på, og var den siste som kjøpte billett (bare eldre folk i kveld også, bortsett fra to i manusklassa mi, noe som overrasket meg).

Filmen er basert på Tornatores liv, og vi følger tre generasjoner i den Sicilianske landsbyen Baarìa (siciliansk slang for Bagheria), der Tornatore ble oppvokst. Den er like vakker som Cinema Paradiso, og nesten like episk. Hvis du ikke har sett Cinema Paradiso, ligner den Åndenes Hus, handligsmessig. Jeg lo høyt flere ganger. Til tross for at den er veldig lang (to og en halv time), gjør den det opp igjen med en fantastisk slutt. Det er vel nå jeg skal briefe med filmuttrykk jeg har lært; set up and pay off. Du setter noe opp i begynnelsen av filmen og pay'er off på slutten, som en slags belønning, som gjør at du, på slutten av filmen, ikke er forbannet over å ha sittet i samme stilling i nesten tre timer. Den minnet meg også om pappa (akkurat som Cinema Paradiso), jeg må se den med ham en gang.

Jeg så etter bilder fra filmen på nettet, men fant ingen som did it justice, så jeg legger ut traileren i stedet:





Off topic: jeg har ikke trodd på sminke på tre dager nå, og lurer på om jeg skal begynne å kalle meg selv en non-believer, men det blir litt som Clean Teens i One Tree Hill, gjør det ikke?