Update

14.09.10

 Skrevet paa flyplassen i Kobenhavn:

Landet her klokken tre og hadde to og en halv time to kill, saa gikk inn paa den forste kiosken og kjopte en notatbok (jeg pakket ned de andre i kofferten). Jeg foler meg skikkelig old school. Folk rundt meg sitter paa sine fancye datamaskiner (mac er tydeligvis ikke saa utbredt her som i Norge).  Jeg sitter med en helt basic hvit blokk med linjer, spiser yoghurt med notter og baer og drikker cappuccino og vann.

Leaving the nest var enklere enn jeg trodde. Under bilturen var den klump som begynte aa formere seg i magen. Den gjorde meg trist og redd, ikke spent. Jo, spent ogsaa, men ikke paa en bra maate. Det var som jeg var delt i tre, og to versjoner av meg skrek til den tredje. Den ene av dem sa; Hva er det du driver med? Du er ikke klar for dette! Du kommer til aa bli spist opp levende. Du kan ikke lage mat. Du er avhengig av folk. Tenk paa alle/alt du kommer til aa savne. Hvorfor begynte du ikke bare i Oslo/Trondheim?
Den andre var mer beroliggende. Stemmen var mykere og forsikret meg om at: Det er dette du vil. Det er dette du trenger. Du har valgt det selv. Det er to av dine favorittfag, det du foler deg flinkest i. Du kommer til aa faa det aller tiders. Tenk hvor heldig du er. Tenk paa hvor mange som ville drept for denne muligheten.
De to versjonene fikk meg til aa innse at "This is it.", ingen vei tilbake, Det er naa livet mitt begynner. Jeg kan ikke gjemme meg paa rommet mitt lenger. Jeg kan ikke stenge verden ute og late som den ikke fins.

Paa vei til Gardemoen gruet jeg meg til aa si ha det til pappa og S. De klarte selvsagt aa lette humoret mitt paa veien ved aa faa meg til aa le. En stund virket det som vi bare skulle besoke onkel Hasan paa Klofta, ikke at jeg skulle forlate landet. Det ble 20kg overvekt, men jeg fikk fem kilo gratis av en snill utlending (jeg vil si han var iraner eller kurder, men jeg er ikke sikker). Pappa var sterk slik at jeg slapp aa vaere det. Han klemte meg og sa at jeg kunne komme hjem naar som helst hvis jeg fikk hjemmelengsel. Jo,det sitter EN med mac her. Den klumpen som jeg fikk rakk bare aa komme til halsen for den forsvant helt. Paa flyet til Kobenhavn satt jeg bare og gledet meg!

Paa flyet:

Engelskmannen som sitter ved siden av meg kjopte nettopp en ol. Drikkekulturen plager meg allerede!

15.09.10

I skrivende stund sitter jeg paa rommet mitt (nr.25) i Aynsley Hall. Ankom hit i gaar rundt halv tolv. Bussturen var slitsom, men bussjaaforen var skotsk og hadde den beste bussjaafortalen jeg har hort (som bekrefter teorien min om at briter er morsomme). Jeg ble ogsaa kjent med Lea, sot og blond jente fra Tyskland. To andre studenter hjalp meg med aa baere sakene mine opp til tredje etasje (second floor, enda en ting jeg maa bli vant til). Paa senga laa en svaer pappeske. I den var det dyne, pute, sengetoy, haandklaer, stekepanne, en liten gryte, tallerken, skaal, kopp, glass, bestikk, vaskepulver, oppvaskssaape, oppvask- og torkeklut, et brett, en floyl og dopapir.Rommet er storre enn det jeg hadde hjemme (hvis ikke like stort), saa jeg er fornoyd. Det er moblert, saa har seng, pult, stol, hyller, skap (uten dorer!!!), en vask og et speil.

I stad (da jeg skrev dette var klokken rundt 09.00), tok jeg min forste dusj her, og det er ikke saa ille. Det minnet meg om doene vi hadde paa ungdomsskolen. Du tror du gaar inn paa en do, men inni er det en dusj, med dusjgardin. Dette kunne egentlig blitt en ganske bra skrekkhistorie. Du vet; du lofter hodet, ser en svaer edderkopp i taket, sklir, drar med deg dusjgardinen, blir surret inn i den og ligger der og blor. Det var ikke det som skjedde med meg. Jeg saa em svaer edderkopp i taket, men jeg har ikke noe i mot dem (hadde det vaert en rotte, I would be telling a different story). Jeg bare skyndte meg litt og haapet paa at beina hans satt godt fast, saann at han ikke datt ned paa meg.

Jeg er fortsatt datalos, sitter for oyeblikket paa ett datarom i teknologiavdeling. Jeg skal poste bilder, saa fort jeg faar kjopt data, so just bear with me noen dager til, de av dere som leser! Klokken fem skal alle internasjonale studentene ute paa en restaurant i naerheten. It should be fun. Jeg skal mote Inger (en annen tysk jente) kvart paa fem, so I better run.