Jag går i vinterskor på hösten; alltid förberedd för storm

I stedet for å se ned på den gjørmete stien, dekket av fremmedes fotspor, ser jeg, til en forandring, opp på trærne. Høstvinden har strippet dem for bladene, og de står halvnakne. Jeg lurer på om jeg skal gjøre det samme; la høsten frata meg alle disse lagene som jeg ellers beskytter meg med.

Jeg får besøk av storebror som                

                                 drömmer om det liv dom visar han på tv,
                                 han vill alltid vara som dom,
                                 men jag vill ha han som han e min bor, käre storebror.

Han snakker om soldatyrket og giftermål, og jeg lurer på hvor det ble av tiden. Den tiden da han fikk utdelt rollen som min beskytter, et par sko han fylte, fyller og vil fylle perfekt, for alltid.

Jeg får besøk av han jeg er storesøster for, til tross for at han overstiger meg på alle områder. Hans engasjement er inspirerende, og jeg lurer på om han vet at han er mitt forbilde.

Også får jeg besøk av min gode (en av de aller beste) venninne, og Oslo blir plutselig mye mindre ensomt og vakrere, og vi får bekreftet at kafèn virkelig er posiens venteværelse*.

            

               
*(Hermann Kesten)
alle bildene er hentet fra whi

October, be kind

Photoshoot med brodern '09

For et år siden seilte jeg på fremmed farvann. Det viste seg at jeg var fortapt, men der og da betydde det alt.

Jeg spiser Snack-a-Jacks, men det smaker ikke det samme.

Nå er dagene helt identiske; skole, hjem, tv-serier, trening, skole, hjem, trening, tv-serier. Jeg går en omvei fra skolen for å få et change of scenery. Det er en liten trøst i at jeg kan sette meg inn i en helt annen verden, leve gjennom andre mennesker, selv om de er ikke-eksisterende. Jeg prøver å finne meg selv i for lengst døde forfatteres ord, selv om jeg og ei venninne (og tydeligvis George Bernard Shaw*) er enige om at meningen ikke er å finne seg selv, men at man med årene blir mer og mer seg selv. Det er ikke et definitivt to-streker-under-svaret-svar på hvem man er, noen man må ha blitt innen man dør. Man er bare et sum av valg og erfaringer. Og noen ganger føler jeg en panikk i halsen som truer med å kvele meg, panikk over at dette er det eneste jeg kommer til å føle; en konstant lengsel, mens jeg venter på svar.

*"Life isn't about finding yourself. Life is about creating yourself."