Byen blir en annen når jeg vandrer gatelangs med deg. Kanskje det er den malplasserte vinden. Vinden i dette hjørnet av verden skal ikke være så varm. Kanskje det er dèt å gå ved siden av deg, dèt å se speilbildet vårt i butikkvinduer og bussdører (vi bør alltid gå ved siden av hverandre). Kanskje det bare er ansiktet ditt når jeg får deg til å le. Eller kanskje det er en konstellasjon av alle disse tingene.