Speilet viser en kropp som strekker seg hundreogfemtini centimeter over bakken, med friske lemmer. Proporsjonert, men med en tyngre underkropp som gir den en såkalt pæreform.
To føtter med riktig antall tær og gjennomsnittlig skostørrelse er plantet godt i jorda (til tider har de null bakkekontakt) og festet til ankler som er for lubne (Rachel i Friends hadde også lubne ankler).
To tjukke trestokker til bein som gjør miniskjørt, skjorts og alle plagg som avdekker dem til minst favorittplagg. Langstrakte jenter med lange ben blir automatisk underlagt misunnelse. Eieren av kroppen er kanskje ikke typen til å gå i miniskjørt, men det hadde vært fint å ha muligheten. Muligheten er jo der, men den blir straks eliminert i sammenligning med den ovennevnte typen jenter, som kler miniskjørt mye bedre.
Brede hofter, som har puberteten å skylde for deres uforutsette ekspansjon og forhåpentligvis vil gjøre den opplagte og obligatoriske kvinneoppgaven lettere, markerer skillet mellom under- og overkroppen. Disse bindes av en smal midje som tilfredstiller eierens mål og gir kroppen en "kurvete" og mer kvinnelig form. De siste to årene har love handles blitt større og magen er ikke heelt flat slik den pleide å være i begynnelsen av videregående. Likevel er det overkroppen som står i favør og oftest blir fremhevet.
På toppen sitter et stort hode med et rektangulært ansikt. Den markerte kjevelinjen kunne gjerne ha fulgt med en høyere panne. Under den to øyebryn hvis unappede form gjorde at eieren så tretten år gammel ut, når hun egentlig var atten (i følge frisøren som nappet dem). Nå har de en helt grei form som eieren er fornøyd med.
Et par øyne er plassert under. De mangler klarheten og dypden i blå øyne og grønne øynes evne til å få en til å drukne i dem. Til tross for den kjedelige fargen har eierens brune øyne varme. Det er noe speilet ikke viser.