onsdag 8. september 2010

I hate this part

Jeg har kun kjent henne i to år, men det føles som jeg har kjent henne hele livet. En del av meg kan ikke huske en tid da hun ikke var der. Jeg skal ikke se henne på fire måneder.

(Og nei, det er ikke 1800-tallet, vi har msn, facebook, skype, twitter, you name it, men jeg kommer til å savne å bare sitte i IB-gangen og høre på musikk, skrive quotes på hverandres skrivebøker, når vi egentlig skulle ha lest til den og den siden i biologien, eller gjort ferdig first draft av ditten og datten, å bare ligge på trampolina en tidlig sommerdag og høre på Jack Savoretti synge om drømmerne som "always looked beyond the sky, saw a world they could believe in, but only when they close their eyes")
"Universet står alltid på drømmernes side."

Klumpen i halsen min blir større bare av tanken på de jeg skal si ha det til i løpet av de neste dagene. Det er bare fem av dem nå! Dager altså ..

2 kommentarer:

Sandra Bakken Østlien sa...

vet hvordan du har det. jeg hadde helt panikk følelse den siste uka jeg var hjemme.. men, it's worth it! :)

Stine sa...

Herregud! Så ikke innlegget før nå.. Du drar om to dager, og jeg får ikke engang fulgt deg til flyplassen og gitt deg den evigvarende hade-klemmen jeg hadde i tankene:-( Men fire månender i England, med søte gutter med smilehull, markerte kjever og engelsk aksent, de kommer til å fly unna, og før du vet ord av det ligger vi i samme seng og snakker sammen hele natten med Regina Spektor i bakgrunnen, og det vil føles som om vi aldri har vært borte fra hverandre :-) And remember;
" Darlin' do not fear what you don't really know
'cause it won't last - the worries will pass
All your troubles they don't stand a chance" <3
Everything will be just fine, I promisse you :-)