Nothing falls like London rain

En av de tusen tingene jeg liker ved å bo i England, er at jeg kan sette meg i et tog og være i London mindre enn tre timer etter (jeg kan også sette meg i et tog og være i London halvannen time etter, men det koster mer og jeg er student. You do the math). Det var det jeg gjorde på torsdag. Jeg skulle møte R på fredag, og fikk ligger over hos M.

Det var ikke som forrige gang. London er fortsatt den samme, men det er ikke jeg. Forrige gang var alt stort, og jeg følte meg så utrolig liten. Forrige gang sto jeg bare og så forundret på folkemassen som løp til og fra togene, jeg holdt nesten på å bli tråkket ned. Nå følte jeg meg en del av den folkemassen, og jeg følte meg utrolig voksen og selvstending der jeg gikk og skulle finne ut hvordan jeg kommer meg fra Euston til Waterloo.

Mandagmorgen ble jeg med M på forelesning om dronning Victorias dagbøker. Skolen min blekner i forhold til hennes:




Resten av dagen tilbrakte jeg med R. Vi hadde det gøy, til tross for at det regnet konstant hele dagen/kvelden.




                                                      

















Vi brukte en del tid på Primark som var full av turister som ikke sa sorry, når handlebagen deres kom bort i min. Etter kun nesten tre uker her, føler jeg meg frekk hvis jeg ikke ber om unnkyldning "for ethvert mulig ubehag eller avbrytelse man kan føle se ansvarlig for."(http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1811423&rom=MP)