Jeg pleide å føle meg så liten i dette rommet. Som om det var hele verdenen, noe det faktisk var noen ganger. Andre ganger kokte jeg over, og deler av meg rant nedover veggene. Jeg skiftet konstant mellom å være en fugl fanget i et bur og et bur på leting etter en fugl*. Jeg har kanskje forlatt reiret, men de følelsene er fortsatt bosatt hos meg.
*Franz Kafka
1 kommentar:
Gjenkjennelse! Da jeg kom hjem igjen følte jeg meg som Alice i Eventyrland etter hun har spist den kaken som gjør henne kjempe stor. Det kjente og gamle var så lite og rart. Du beskriver det beautifully :)
Legg inn en kommentar