Advent

November kom og gikk. Trærne kledde av seg. Klementinene inntok sin faste plass i fruktdisken. Jeg spiste flere om dagen og tenkte på hvordan han pleide å skrelle dem, hvordan han tok seg tid og fjernet den hvite hinnen, mens jeg hev i meg min andre. Jeg gikk i regnet, alene, og kunne nesten smake nachos'ene jeg spiste den første kvelden, den utvannede cappuccino'en, de fyldige og myke leppene hans. Favorittartistene mine ga ut album og de handlet alle om meg. Jeg hørte på Gabrielle på Bislett og da var det lett å tenke på ham.Jeg tenkte på hvordan han var det lengste nuet noensinne.

Nå vet jeg, som Haim, at de dagene er borte. Jeg har, som Bastille rådet meg til, skutt albatrossen som hang rundt halsen min. Laleh spør "What do the trees know, letting their leaves go?"

Jeg vil gjøre som trærne; jeg vil gi slipp på de uttørkede bladene, la vinteren male meg hvit og ren, gjøre meg ny til våren kommer.