Selvoppfyllende profeti

jeg har alltid trodd at jeg ikke er et "dyremenneske", men hvis det er noe det siste året (og de siste månedene) har lært meg, så er det at jeg kanskje er det, at jeg kanskje må bli det, fordi mennesker, til syvende og sist, er kjipe, vi trenger ord for å kommunisere, og ord kan feiltolkes og du kan aldri forstå noen helt eller bli helt forstått, men en katt eller en hunds kjærlighet er enkel, de viser evig kjærlighet bare ved måten de vrir kroppen sin mot din, ingen kommer til å dukke opp og bli værende for alltid, derfor vurderer jeg å få meg katt når jeg har fått meg egen leilighet, for hva er vel en enslig kvinne uten en katt.