Dagene som har vært

Sola skinner, som er et unntak her. Det er vanligvis overskyet og grått. Jeg ble vant til det ganske fort (her om dagen regnet det, og det hadde ikke regnet på et par dager og det gikk opp for meg at jeg tenkte på de to dagene som en lang tid). Først nå, klokken ett, er det tegn på liv på campus. For en time siden var det ingen som spilte fotball på kunstgressfotballbanene (let me now hvis dette ordet må deles opp) utenfor rommet mitt, og der er det alltid noen, uansett vær eller tidspunkt.

Denne uka har vært helt utrolig, bedre enn den forrige. Vi hadde små info-sessions hver dag, der vi møtte foreleserne, avdelingslederen og vår PGT - personal guidance tutor. Min heter Margret og er supersøt. På tirsdag valgte jeg fag og fikk timeplan. Innen manusskriving fikk jeg ikke velge, der har jeg bare obligatoriske fag dette året. Dette semestret ser sånn ut, fagmessig:

MANUSSKRIVING
Introduction to screenwriting
Writing narratives

ENGLESK LIT.Itroduction to English studies
Early modern writing

Det var så urealistisk (og utrolig digg) for meg, da avdelingslederen (som er utrolig kul!), på slutten av første info-session spurte hvor mange av oss som hadde sett Inception. Han gikk videre med å nevne andre store titler denne sommeren, som Salt, Toy Story 3, The Expendables, osv. Først trodde jeg han bare gjorde small talk, til jeg innså at det er dette kurset mitt handler om. Han sa at vi skulle bli mer oppmerksomme og gjenkjenne filmer fra manusskibentene, ikke bare skuespillerne og regissørene.

På onsdag så vi en kotfilm (http://www.youtube.com/watch?v=0DSyEarRAKo - I dare you to watch the whole 08.40 minutes!). Det var den rareste, men en av de beste kortfilmene jeg har sett. Hele greia er filma i èn take, som er ganske imponerende med tanke på hvordan han kjører. Etterpå satt vi bare og diskuterte den, og det var da det gikk opp for meg at jeg befinner meg akkurat der jeg tilhører. Bare det å sitte i den kinosalen og høre på alle kommentarer folk kom med, var ubeskrivende. Det var som om hjernen og hjertet endelig kom overens, og det var da jeg skjønte at jeg hadde valgt riktig.

Jeg har blitt bedre kjent med mine flatmates. Deborah er i litteraturklassa mi og vil bli filmkritiker. Maddie knuser speil og spiller umenneskelig høy musikk. Jeg vet alltid hvilken sang hun hører på. Det kan også ha noe med de supertynne veggene å gjøre; jeg vet aldri om folk banker på min dør eller noen andres. Hun er også snill og låner meg hårføner og hjelper meg med å tørke opp når jeg mister yoghurten min i gangen. Kelly har kort hår og tv på rommet. Heather fikk drinken sin spiked på en fest og liker koppen min. Hannah har jeg ikke snakket med, jeg vet bare at hun har besøk av kjæresten og forlater aldri rommet sitt. Ceri er snill og kjøper ting til kjøkkenet som alle kan bruke. Kelsey kjenner jeg minst, hun flyttet inn fra en av de andre hall'sa i går. Haleigh har jeg hørt snakke med de andre, men jeg vet ikke noe om henne. Jeg tror hun elsker Aaron, en gutt i en annen flat.

Jeg spiser aldri på kjøkkenet, med mindre det er ingen der. Det er delvis fordi jeg ikke skjønner hva de snakker om, når jentene snakker med hverandre. Det føles som de snakker et helt annet språk. Det gjør det veldig vanskelig å hoppe inn og delta i en samtale.

Jeg føler meg mer og mer hjemme for hver dag. Det har å gjøre med den gjengen med internasjonale studenter jeg har havnet i. De er supre! Vi går igjennom akkurat det samme, og det er deilig å vite at jeg kan gå til de om alt det nye og rare som er England. I går hadde en av de tyske jentene bursdag, og kjøkkenet hennes ble fylt av internasjonale studenter. Vi spiste, drakk, lo, veldig koselig! Senere satt vi på Sarahs (fransk) kjøkken og spilte ring of fire med utrolig bitter cider. I dag har svenske Emma bursdag, og vi skal kjøre samme opplegget. Nå skal jeg møte Sarah og Inger i Hanley Park.