fredag 19. november 2010

Let me come home for Christmas, I wanna come home this year


På denne tiden, om tretti dager, sitter jeg hjemme i stua på den beige sofaen, i mammas omfavn. På en hvilken som helst dag, hadde jeg skjøvet henne vekk (foreldrene mine lucked out fordi jeg var skolelys og ikke bråkmaker (tror de hadde nok med storebroren min), men var uheldige når det gjaldt "bonding"; jeg var en av de kalde tenåringene som følte seg misforstått og foreldrene mine ble aldri kloke på hva som foregikk inni mitt brunehårede og sta hode), men på den dagen, skyve henne vekk er det siste jeg kommer til å gjøre.

Denne uken har jeg merket hjemlengelsen litt ekstra, fordi det er eid Jeg er ikke så entusiastisk for det, selv i Norge (sist gang jeg var det, var i Kosovo, for elleve år siden), men i Norge steller mamma til, hun vasker, hun rydder, hun lager bakllava, folk kommer på besøk, det er koselig. Det gikk opp for meg at jeg savner selv det lille av eidånden vi pleier å ha. I England, har jeg ikke mamma, i England har jeg kun facebook-meldinger der folk gratulerer hverandre. Teknologi, uansett hvor avansert, kan ikke erstatte den hjemmekoselige følelsen.

4 kommentarer:

Ellen sa...

Jeg gleder meg til du kommer hjem!:D

Live sa...

Jeg gleder meg også til du kommer hjem! Og det gjør du jo! Se traileren på den norske filmen "hjem til jul"! tror den blir ganske bra. det er sangen du har i tittelen din som er bakgrunnsmusikk for traileren!

Live sa...

Forresten - for en nydelig norsk-jule-ish genser du har på deg, Audrey! :)

Maren sa...

Jeg gleder meg også! Og: liker genseren din. Den ser så god ut :)