Det er søndagkveld (ah, søndager!) og jeg har lest om Macbeth i hele dag. Uansett hvordan jeg snur og vender på det, kommer jeg til samme konklusjon; Shakespeare var genial. Det er ikke noe annet å si om emnet. Den nyeste Harry Potter-filmen derimot .. den var ikke skuffende, men den var ikke grensesprengende bra heller. Jeg vet ikke om det er fordi jeg følte det samme om første del av boka, men jeg forlot kinosalen litt likegyldig. Jeg håper de sparte all spenningen til siste film.
Jeg kokte en kjele kanstanjenøtter i stad og akkurat som de sugde til seg alt vannet i kjelen, suger de også all hjemlengslen ut av meg. Kosovo har alltid vært den eneste assosiasjonen jeg har til kanstanjenøtter. Jeg har ikke kommet så langt i research-delen eller skrevet så mange scener som jeg skulle, men på denne søndagskvelden har jeg slukket èn type hjemlengsel og dempet en annen.
1 kommentar:
Åh, jeg likte dette innlegget! bildet av kokende kastanjenøtter (noe jeg aldri har sett, men nettopp derfor synes er nydelig) gjør med vemodig og glad. Du burde lese "rådyret" som jeg nevnte i ett brev for deg!.. Hovedpersonen sitter og leser Macbeth, du kommer til å føle deg så kul som kjenner til shakespeare ;)
Legg inn en kommentar