What's easy in the night, is always such a fight in the morning light

we<3it

Etter å ha snakket med lillebroren min sent i går kveld, var jeg så klar for å dra hjem at jeg begynte å pakke. Da jeg våknet i dag tidlig, innså jeg at jeg bare hadde lurt meg selv, for det er nemlig fortsatt tre uker til min hjemreise.

03:11 - Søvnløs i Stoke. Jeg har vært det en stund nå, og i denne kaotiske tilstanden, har jeg oppdaget en rutine i tankestrømmen min. Ting jeg vanligvis alltid, på en eller annen måte, klarer å unngå og tenke på om dagen, men som alltid ligger begravd innerst i bakhodet, under stadig nye inntrykk dette stedet gir meg, dukker opp igjen om kvelden og fortsetter å være der om natten. Jeg stiller de samme gamle spørsmålene, for kanskje å få et annet svar. Fullstendig opphengt i å få høre det riktige svaret, innser jeg ikke at jeg stiller det gale spørsmålet. Fra en filmsnurr bestående av mine minner, gjenspiller jeg utvalgte scener, om og om igjen, slik at jeg mislykkes i å forstå hva selve filmen handler om. Til slutt, sitter jeg med en ødelagt filmrull, og om morgenen er scenene tåkete og kanskje var de bare en del av en drøm ?