lørdag 7. september 2013

To never regret means you have to forget

I dag forstod jeg endelig hvorfor det har vært så vanskelig for meg å glemme. Når du forsvant, forsvant også deler av meg selv. De siste ukene har jeg prøvd å finne dem igjen på steder i byen vi pleide å frekventere. Den siste gangen jeg befant meg på disse stedene var med deg. Selv om det tvinger meg til å huske, er det også lettere å glemme. I dag gikk jeg inn på Litteraturhuset og uten å tenke over det, satte jeg meg ned på nøyaktig samme setet jeg satt sist gang jeg var der. Med deg. Setet ved siden av meg, hvor du satt, var tomt, og det var jeg også.

1 kommentar:

Sandra sa...

stranger! du skriver så utrolig flott. never let it go. det er en fryd å lese :)