onsdag 10. november 2010

Baarìa - la porta del vento (bare fordi italiensk er så himla vakkert)

Jeg ignorerer faktumet at dette innlegget ligner en wikipediaartikkel og går rett på sak; Giuseppe Tornatore er en italiensk manusskribent/regissør. Han har, blant annet, laget  Cinema Paradiso og The Legend of 1900 (se begge, de er fantastiske!). Han er også ansvarlig for å gjøre denne tirsdagskvelden til en usedvanlig fin og magisk tirsdagskveld.

Jentene dro på fotballkamp i dag, noe jeg ikke ville bruke ti pund på, fordi jeg heller vil bruke de pengene på togbillett til Birmingham på fredag. Jeg vurderte å dra på skolekinoen for å se Baarìa, Tornatores nyeste film. Rundt fem-sekstiden hadde jeg forkastet ideen ("Nei, blir teit å dra på kino alene, jeg blir heller hjemme og ser på How I Met Your Mother og Gossip Girl"). Jeg vet ikke hva som kom over meg, men jeg bestemte meg for å lage middag, til tross for trøtt- og lathet. Klokka halv åtte (filmen begynte kvart på åtte) slo det meg; "Når ellers får jeg sett denne filmen? Jeg er veldig spent på hva slags film han har laget nå. Jeg drar. Hvor er lommeboka mi?" Med små og raske skritt ankom jeg kinoen akkurat kvart på, og var den siste som kjøpte billett (bare eldre folk i kveld også, bortsett fra to i manusklassa mi, noe som overrasket meg).

Filmen er basert på Tornatores liv, og vi følger tre generasjoner i den Sicilianske landsbyen Baarìa (siciliansk slang for Bagheria), der Tornatore ble oppvokst. Den er like vakker som Cinema Paradiso, og nesten like episk. Hvis du ikke har sett Cinema Paradiso, ligner den Åndenes Hus, handligsmessig. Jeg lo høyt flere ganger. Til tross for at den er veldig lang (to og en halv time), gjør den det opp igjen med en fantastisk slutt. Det er vel nå jeg skal briefe med filmuttrykk jeg har lært; set up and pay off. Du setter noe opp i begynnelsen av filmen og pay'er off på slutten, som en slags belønning, som gjør at du, på slutten av filmen, ikke er forbannet over å ha sittet i samme stilling i nesten tre timer. Den minnet meg også om pappa (akkurat som Cinema Paradiso), jeg må se den med ham en gang.

Jeg så etter bilder fra filmen på nettet, men fant ingen som did it justice, så jeg legger ut traileren i stedet:





Off topic: jeg har ikke trodd på sminke på tre dager nå, og lurer på om jeg skal begynne å kalle meg selv en non-believer, men det blir litt som Clean Teens i One Tree Hill, gjør det ikke?

2 kommentarer:

Cecilie sa...

Hellu!

Håper du fortsatt har det bra i England og trives. London var fantastisk forresten :) Var jo på studietur der en uke med fullpakket program.

Nå er det snaaaart Jul og juleferie! :)

Live sa...

Hva skjeeer med italienske filmer! Det er min lidenskapelige nye kjærlighet! Det var et frø som ble sådd da vi skravlet i timevis på norli og siterte "Il Postino". That being said, må jeg ydmykt innrømme å ikke ha sett cinema Paradiso. Men det skal jeg gjøre noe med!
Du skriver som alltid fengslende btw. :)