(Jeg begynte å skrive dette innlegget for flere dager siden. Jeg tror jeg måtte klarne tankene mine først. Det ble enten for personlig, for formelt, for overfladisk, for dypt. Jeg er ikke helt klar for at alle skal vite det.)
Jeg har bestemt meg for å avslutte studiene her og flytte tilbake til Norge. Hvorfor?
Den nærmeste vennen jeg har fått her (Inger) dro tilbake til Tyskland lørdag morgen. Den andre vennen (Sarah) dro i går. De to andre nære vennene jeg hadde, kom ikke tilbake etter jul. Og ja, jeg hadde fått meg andre nære venner i løpet av tre år, og jeg visste at jeg kom til å bli venneløs etter jul, men jeg klarte ikke slutte og tenke på det. Det var derfor jeg tok en tidsmaskin til 2013 på mandag og så meg litt rundt. Jeg begynte å tenke på fremtiden og hva jeg egentlig ble sittende med etter tre år her, på et ikke så veldig bra universitet (jeg vil si det er på høyskole-nivå i Norge). Jeg tenkte på at jeg kunne fått en bedre utdannelse i Oslo for mindre penger. Også begynte jeg å tenke på hvor mye penger jeg kom til å ha i gjeld. Alt dette hadde jeg jo tenkt på før jeg dro, men det var i et nytt lys, og det slo meg; Åhh NEI, du har gjort et stort feilgrep! (men er det ikke det man lærer av?) Jeg føler meg dum, for å ha fulgt hjertet, for å ha trodd at det faktisk var verdt det (om det faktisk var det får jeg jo egentlig aldri vite heller). Jeg føler meg svak for ikke å fullføre det og gjøre det verdt det. Jeg skulle ønske at jeg var en praktisk person, en rasjonell person og innsett at dette ikke lønte seg, men Brett Dennon synger; follow your heart and you won't get lost, og jeg tror det er sant.
Store avgjørelser er aldri svart/hvitt. De er litt grå. En del av meg skulle ønske jeg kunne sette meg i tidsmaskinen igjen og ta en annen avgjørelse i sommer. Men da hadde jeg sittet med den alltid iherdige "What could have been". Jeg hadde ikke møtt de fantastiske menneskene jeg har møtt, og jeg hadde ikke hatt the time of my life, som de sier. Dessuten trengte jeg dette. Jeg trengte å komme unna. Oppdrag Liridona er kanskje ikke fullført ennå, men jeg føler ikke at dette har vært en omvei, tvert imot. En veldig god venn sa til meg "Jeg tror du fulgte det (hjertet) når det ledet deg til England, og nå tror jeg du følger det når det leder deg hjem". En annen veldig god venn fortalte meg at "å innse hva som er riktig for en selv i det lange løpet, selv om det kanskje ikke er det man håpet på, er et styrketegn", og det er disse to utsagnene som gjør at jeg føler meg mer tilfreds med avgjørelsen jeg har tatt (Takk!).
Jeg kan ikke si at jeg ser frem til å måtte forklare til alle jeg møter, hvorfor jeg er tilbake, for godt. Jeg er redd for hva folk kommer til å si. Men en eller annen smart person sa en gang; those who mind don't matter, and those who matter don't mind.
3 kommentarer:
Liridona, jeg synes du er modig! For det første har du i det hele tatt dratt til England alene, for det andre så er avgjørelsen du nå har tatt, veldig voksen.
Føler man at ting blir «litt forgjeves» og at man ikke trives, skal man jo ikke nøle med å vurdere situasjonen? Man lever jo tross alt bare en gang, og eldre blir vi alle.
Nå har du jo fått oppleve studiene i England, og nå kan du kanskje finne det som er riktig for deg. Jeg håper i hvertfall at du gjør det, og at du finner «stien» din!
Flink er du, og det finnes jo nok av andre fornuftige ting å gjøre resten av året ;)
- Cecilie
Åh, Liridona :)
Jeg tror ingen kan være i tvil om at du ikke er noen "quitter"!
"Store avgjørelser er aldri svart/hvitt. De er litt grå."
- Jeg tror det er så sant!
etter å ha lest dette innlegget var ikke følelsen og tankene jeg satt igjen med at du er svak som ikke fortsetter det du startet på, eller ting i den duren, det var heller;
jeg håper ikke hun slutter å blogge selvom hun drar hjem!
(?)
og ja, du fulgte hjertet, og det er det du burde gjøre. ikke alle har guts til å reise hjemmefra på den måten. du burde være stolt av deg selv! og som en annen smart person sa; When you look back on your life, you'll regret the things you didn't do more than the ones you did.
Legg inn en kommentar