 |
| Kilde: http://hoydepunkt.wordpress.com/2010/05/24/tusen-tegninger/ |
Jeg ble først introdusert til Karpe Diem av storebroren min, på slutten av niende klasse (tror jeg det var). Det var visst to utlendinger som rappet om det å være utlending, og de var visst veldig bra. Hans musikksmak var begrenset til 50-Cent, og jeg var skeptisk, men etter at jeg hørte "Kunsten Å Være Inder", fra EP'en deres "Glasskår", ble jeg hekta. Jeg hørte på alle sangene som var å få tak i, via ulovlig nedlastning selvsagt (Jeg kjøpte CD'ene senere). Jeg trodde jeg ikke likte rap, men det de sang om etterlot spor. De var de eneste som sang om hvordan det er å ha delt identitet med tanke på opphav og kulturkræsj, noe som opptok mange av tankene mine på den tiden. Det var en trøst å kunne flykte inn i tekstene deres.
I 2006 slapp de ut singelen "Piano", og sommerens catchphrase var "ring meg når du skal til stranda". Jeg husker Sandra briefte med at hun kunne hele "Kunsten Å Være Inder" utenatt (kan du den fortsatt?), og at hun hadde spurt Chirag om det var sant at han hadde bart i førsteklasse, da de spilte på Gjøvik Marken. Jeg var i Kosovo den sommeren og var knust for at jeg ikke fikk sett de live, men Johanne og Sandra fikk skaffet autograf til meg. Jeg har sett de live tre ganger etter det. Hjemme, i kjelleren et sted, har jeg fortsatt et par røde all stars som Magdi tegnet en sau på. Jeg gleder meg til å kunne dra på konsertene deres oftere, nå som jeg skal flytte til Oslo.
Nå har de laget musikkvideo til en av de beste låtene fra det nyeste albumet (hvis ikke den beste noensinne), og jeg vil at alle skal høre den. De lager ikke kun musikk om hvordan det er å være utlending. De lager musikk om ting som betyr noe, de kaster lys over ting og gjør det lettere for folk å være seg selv; å være "ung og religiøst", trenger ikke betyr at du er "gæern". Jeg vet ikke helt hva jeg er, men de får meg til å føle at det også er greit.
I 2006 slapp de ut singelen "Piano", og sommerens catchphrase var "ring meg når du skal til stranda". Jeg husker Sandra briefte med at hun kunne hele "Kunsten Å Være Inder" utenatt (kan du den fortsatt?), og at hun hadde spurt Chirag om det var sant at han hadde bart i førsteklasse, da de spilte på Gjøvik Marken. Jeg var i Kosovo den sommeren og var knust for at jeg ikke fikk sett de live, men Johanne og Sandra fikk skaffet autograf til meg. Jeg har sett de live tre ganger etter det. Hjemme, i kjelleren et sted, har jeg fortsatt et par røde all stars som Magdi tegnet en sau på. Jeg gleder meg til å kunne dra på konsertene deres oftere, nå som jeg skal flytte til Oslo.
Nå har de laget musikkvideo til en av de beste låtene fra det nyeste albumet (hvis ikke den beste noensinne), og jeg vil at alle skal høre den. De lager ikke kun musikk om hvordan det er å være utlending. De lager musikk om ting som betyr noe, de kaster lys over ting og gjør det lettere for folk å være seg selv; å være "ung og religiøst", trenger ikke betyr at du er "gæern". Jeg vet ikke helt hva jeg er, men de får meg til å føle at det også er greit.
1 kommentar:
ååh, jeg satt og hørte på karpe for ikke så lenge siden. gull og glitter, glasskår, og galskap og sånt. elsker tekstene. og ja, seff kan jeg fortsatt kunsten å være inder utenatt;) hahah.
og jeg tror jeg har sauen på skoa mine jeg og, vist det ikke har blitt slitt bort. haha.
Legg inn en kommentar