Snøen daler ned samtidig som jeg daler ned på sofaen. Resten av familien, i likhet med resten av verden virker det som, er på skole eller jobb, mens timeplanen min er like blank som snøen. Det gir meg tid til å vaske badet midt på dagen på en torsdag. Det kan hende jeg retter ut håret mitt senere, bare for moro skyld.
Jeg leste en gang et sted at "you can never go home again". Det betyr visst at når du først flytter hjemmefra så kan du aldri gå tilbake. Du kan selvsagt flytte hjem igjen, men det du etterlot vil i løpet av ditt fravær forandre seg. Eller rettere sagt, du har forandret deg så mye i løpet av utflukten at ting som før var dagligdagse, virker helt annerledes. Det er kanskje fordi jeg kun var fraværende i litt under fire måneder, men jeg opplever at det utsagnet ikke stemmer helt. Ting er akkurat slik jeg etterlot dem. Den eneste endringen er at jeg nå er college-dropout (på en måte) og har en del tid mellom hendene. Jeg prøver å tilrettelegge meg til dette nye selvbildet.
På mandag startet jeg jobbjakten. Jeg gikk rundt i Gjøvik by og åpnet øynene mine til de mange butikkene jeg ikke visste fantes. Det var en unik opplevelse, jeg tror kanskje jeg ser for mye på føttene mine når jeg går. Ellers har jeg vært med fine mennesker på hjemmekoselige kafeer. Jeg ser en del på tv serier (for tiden går det mest i "Six Feet Under" - SE PÅ DET!) og drikker en del te. Jeg tar en dag om gangen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar