Og de hoper seg opp. Disse drømmene om deg. Natt etter natt i mitt livs lengste sommer. De er murstein stablet oppå hverandre og tynger meg ned. Jeg drømmer at du kommer syklende mot meg på en asfaltert gangsti i skumringen. Skjegget ditt er like langt, hvis ikke lengre (jeg lurer på om du fortsatt har det). Du ser på meg, med et vagt og tomt blikk, før du sykler forbi meg. Jeg våkner, går rundt som et spøkelse i en spøkelsesby, og venter på den dagen da disse drømmene blir til fjær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar