Nothing falls like London rain

En av de tusen tingene jeg liker ved å bo i England, er at jeg kan sette meg i et tog og være i London mindre enn tre timer etter (jeg kan også sette meg i et tog og være i London halvannen time etter, men det koster mer og jeg er student. You do the math). Det var det jeg gjorde på torsdag. Jeg skulle møte R på fredag, og fikk ligger over hos M.

Det var ikke som forrige gang. London er fortsatt den samme, men det er ikke jeg. Forrige gang var alt stort, og jeg følte meg så utrolig liten. Forrige gang sto jeg bare og så forundret på folkemassen som løp til og fra togene, jeg holdt nesten på å bli tråkket ned. Nå følte jeg meg en del av den folkemassen, og jeg følte meg utrolig voksen og selvstending der jeg gikk og skulle finne ut hvordan jeg kommer meg fra Euston til Waterloo.

Mandagmorgen ble jeg med M på forelesning om dronning Victorias dagbøker. Skolen min blekner i forhold til hennes:




Resten av dagen tilbrakte jeg med R. Vi hadde det gøy, til tross for at det regnet konstant hele dagen/kvelden.




                                                      

















Vi brukte en del tid på Primark som var full av turister som ikke sa sorry, når handlebagen deres kom bort i min. Etter kun nesten tre uker her, føler jeg meg frekk hvis jeg ikke ber om unnkyldning "for ethvert mulig ubehag eller avbrytelse man kan føle se ansvarlig for."(http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1811423&rom=MP)

Here's looking at you, kid

Det er en viss modenhet i ansiktet ditt når du ler som tar pusten fra meg. Smilet ditt er som en moden frukt, høyt oppe i et tre. Jeg strekker meg for å høste det inn, men jeg vil aldri være tilstrekkelig nok. En vind blåser rett gjennom meg og etterlater meg tom og hel, samtidig. Jeg ser opp, og smiler ditt er bare et smil.

University boys and the girls fill the bars, while I'm just waiting for the light to change

I dag har jeg lært at fremmedfrykt er like gammelt som mennesket. Første forelesningen jeg hadde i dag var i Introduction to English studies, og foreleseren introduserte den litterære perioden (early modern, 1600-tallet) og ga oss grunnlaget for å kunne skjønne stykket vi skal lese, som er The Tempest av han Shakespeare (vet ikke om dere har hørt om ham). Jeg lærte også at Shakespeare ikke skrev gammel engelsk, men moderne. Dette er to av bøkene jeg skal lese dette semestret:

Til venstre: Volpone av Ben Jonson (early modern writing). Til høyre: The Tempest av William Shakespeare (introduction to English studies).

Fra Volpone. Ja, halvparten av siden er faktisk fotnoter. Alle sidene ser slik ut. Engelsken min trenger tydeligvis forbedring. Jeg skal ha lest Act 1 Scene 1 til seminaren i morgen tidlig.
I morgen har jeg første forelesningen i Writing narratives !!!On another note (jeg kom ikke på et norsk ord for det, og google translate var ikke hjelpsom. det er bare å komme med forslag!): Jeg fikk stipend og lån i dag, betalte depositum og en tredjedel av skolepengene, og har nå fullført første del av registeringen. I morgen får jeg student card !

On yet another note (har fortsatt ikke kommet på et norsk ord): var på en pub med fotballaget i dag, der jeg møtte ei dansk ei! Etter det skulle jeg møte gjengen (jeg har en gjeng nå, så kult!) på Ember Lounge, der det var burgertilbud (ta to, betal for en-opplegg). En del av meg forventer at jeg skal jinxe det hele, at noe ille vil skje, fordi jeg har det såpass bra! Dere er sikkert lei av å høre om hvor fantastisk jeg har det, men jeg tror ikke dere vil lese mine emo-innlegg (jeg advarer dere: det kommer sikkert til å bli noen av dem etter hvert).

Overskriften er fra "The Diamond Church Street Choir" av The Gaslight Anthem. Hvis du ikke har det, sjekk dem ut!

Something special

Did you ever write my name with a fountain pen in your books or on your desk or did you tell your friends that I was someone special?

Did you ever lie awake the entire night, glowing in the dark with no sheets or light, thinking that I was someone special?

Did you change your clothes, did you hesitate, walking back and forth, always being late 'cause I was someone special?

Did you ever take a shower, did you wash your face, making up the bed, thinking just in case that I was someone special?

I had something for you, was there something for me, I had something to give you, but it's a mystery

Bildene er fra Hanley Park (ti minutter unna) og teksten er fra Big Bang's "Something Special". Jeg hadde den sangen på hjernen da jeg gikk der i går.

Kameraet mitt tar uskarpe bilder, jeg vet.

Dagene som har vært

Sola skinner, som er et unntak her. Det er vanligvis overskyet og grått. Jeg ble vant til det ganske fort (her om dagen regnet det, og det hadde ikke regnet på et par dager og det gikk opp for meg at jeg tenkte på de to dagene som en lang tid). Først nå, klokken ett, er det tegn på liv på campus. For en time siden var det ingen som spilte fotball på kunstgressfotballbanene (let me now hvis dette ordet må deles opp) utenfor rommet mitt, og der er det alltid noen, uansett vær eller tidspunkt.

Denne uka har vært helt utrolig, bedre enn den forrige. Vi hadde små info-sessions hver dag, der vi møtte foreleserne, avdelingslederen og vår PGT - personal guidance tutor. Min heter Margret og er supersøt. På tirsdag valgte jeg fag og fikk timeplan. Innen manusskriving fikk jeg ikke velge, der har jeg bare obligatoriske fag dette året. Dette semestret ser sånn ut, fagmessig:

MANUSSKRIVING
Introduction to screenwriting
Writing narratives

ENGLESK LIT.Itroduction to English studies
Early modern writing

Det var så urealistisk (og utrolig digg) for meg, da avdelingslederen (som er utrolig kul!), på slutten av første info-session spurte hvor mange av oss som hadde sett Inception. Han gikk videre med å nevne andre store titler denne sommeren, som Salt, Toy Story 3, The Expendables, osv. Først trodde jeg han bare gjorde small talk, til jeg innså at det er dette kurset mitt handler om. Han sa at vi skulle bli mer oppmerksomme og gjenkjenne filmer fra manusskibentene, ikke bare skuespillerne og regissørene.

På onsdag så vi en kotfilm (http://www.youtube.com/watch?v=0DSyEarRAKo - I dare you to watch the whole 08.40 minutes!). Det var den rareste, men en av de beste kortfilmene jeg har sett. Hele greia er filma i èn take, som er ganske imponerende med tanke på hvordan han kjører. Etterpå satt vi bare og diskuterte den, og det var da det gikk opp for meg at jeg befinner meg akkurat der jeg tilhører. Bare det å sitte i den kinosalen og høre på alle kommentarer folk kom med, var ubeskrivende. Det var som om hjernen og hjertet endelig kom overens, og det var da jeg skjønte at jeg hadde valgt riktig.

Jeg har blitt bedre kjent med mine flatmates. Deborah er i litteraturklassa mi og vil bli filmkritiker. Maddie knuser speil og spiller umenneskelig høy musikk. Jeg vet alltid hvilken sang hun hører på. Det kan også ha noe med de supertynne veggene å gjøre; jeg vet aldri om folk banker på min dør eller noen andres. Hun er også snill og låner meg hårføner og hjelper meg med å tørke opp når jeg mister yoghurten min i gangen. Kelly har kort hår og tv på rommet. Heather fikk drinken sin spiked på en fest og liker koppen min. Hannah har jeg ikke snakket med, jeg vet bare at hun har besøk av kjæresten og forlater aldri rommet sitt. Ceri er snill og kjøper ting til kjøkkenet som alle kan bruke. Kelsey kjenner jeg minst, hun flyttet inn fra en av de andre hall'sa i går. Haleigh har jeg hørt snakke med de andre, men jeg vet ikke noe om henne. Jeg tror hun elsker Aaron, en gutt i en annen flat.

Jeg spiser aldri på kjøkkenet, med mindre det er ingen der. Det er delvis fordi jeg ikke skjønner hva de snakker om, når jentene snakker med hverandre. Det føles som de snakker et helt annet språk. Det gjør det veldig vanskelig å hoppe inn og delta i en samtale.

Jeg føler meg mer og mer hjemme for hver dag. Det har å gjøre med den gjengen med internasjonale studenter jeg har havnet i. De er supre! Vi går igjennom akkurat det samme, og det er deilig å vite at jeg kan gå til de om alt det nye og rare som er England. I går hadde en av de tyske jentene bursdag, og kjøkkenet hennes ble fylt av internasjonale studenter. Vi spiste, drakk, lo, veldig koselig! Senere satt vi på Sarahs (fransk) kjøkken og spilte ring of fire med utrolig bitter cider. I dag har svenske Emma bursdag, og vi skal kjøre samme opplegget. Nå skal jeg møte Sarah og Inger i Hanley Park.

It's not a question, but a lesson learned in time

Det er sikkert et britisk høflighetsuttrykk, men alle rundt meg (flatmates og fremmede) spør meg stadig vekk : "Are you alright?" Ironisk nok har jeg the time of my life.

Første skoledag starter med et knust speil,

men det var ikke jeg som knuste det. Flatmaten min, Maddie, mistet sitt (ikke det som henger over vasken, men et annet, større et) på gulvet og det lå der i bokstavlig talt tusen biter. Jeg hjalp henne med å plukke opp de største av dem, og hun støvsuger resten nå. Jeg skal møte i kinosalen klokken ti. Jeg er egentlig klar, men siden jeg ikke har hårføner ennå venter jeg bare på at håret mitt skal tørkes. I dag må jeg også sjekke om jeg har fått brev fra Lånekassa og snakke med ei Christine Alcock fra admissions office angående betaling av depositum og registrert og sånt tull. Geeken i meg sprudler av glede med tanke på at skolen endelig har begynt!